Om Fond for utøvende kunstnere

Stortinget vedtok i 1956 en lov om bruk av opptak av utøvende kunstneres prestasjoner, hvilket den gangen ville si bruk av plater eller båndopptak. Loven fastsatte at den som bruker opptak offentlig skulle betale en avgift for dette. Til forskjell fra den rene vederlagstanken, hvor den som har spilt inn opptaket får vederlag for hver gang opptaket blir framført offentlig, gikk man i "fondsloven" inn for en solidarisk og kulturpolitisk løsning, som skulle gi alle profesjonelle, norske utøvere adgang til å søke støtte fra Fondet. Året etter ble Fond for utøvende kunstnere opprettet.
Senere har loven blitt endret noe, senest sommeren 2000, da retten til vederlag ved offentlig framføring av opptak ble innført, og gjeninnføring av avgift til Fondet for bruk av ikke-vernede opptak i kringkasting ble vedtatt.

Lovendringene medfører at brukerne nå skal betale vederlag til Gramo for bruk av vernede opptak, og avgift til fondet for bruk av ikke-vernede opptak. Dette gjelder både for kringkasting og annen offentlig bruk. Avgiften og vederlaget skal ligge på samme nivå, slik at det ikke skal "lønne seg" å bruke det ene framfor det andre. På denne måten får altså norske utøvere vederlag via Gramo hver gang deres innspillinger blir benyttet i radio, på et diskotek eller lignende. Samtidig har disse utøverne - og også alle de andre profesjonelle utøverne som lever av å være musikere, sangere, skuespillere, dansere osv., muligheten til å søke Fondet om støtte til prosjekter, stipend, reiser, etc.

Norge har dermed et to-delt system for utøvere, en vederlagsordning og en kulturpolitisk ordning. Den sistnevnte er det altså Fondet som står for, og Fondets inntekter vil i framtiden kun komme fra bruk av ikke-vernede opptak. Dette er opptak som ikke har vern etter Åndsverkloven, hvilket i hovedsak vil si amerikanske innspillinger. Altså opptak som norske utøvere ikke har rettigheter til.
Stortinget har fastslått at Fond for utøvende kunstnere nå er et rent kulturfond, og Fondets midler skal benyttes til støtte for profesjonelle utøvere som bor og har sitt virke i Norge, og til norske innspillinger. Fondet skal sikre bredde i uttrykksformer. Som kulturfond har man - innenfor de økonomiske rammer vi har til rådighet - også en forpliktelse overfor landets innbyggere: at disse har tilgang til levende utøverprestasjoner innenfor alle sjangere og utøverkategorier.